Den moderne psykologien er delt inn i grunndisipliner eller hovedområder. Kognitiv psykologi er en av disse. Den kognitive psykologien er en retning som studerer psykiske fenomener som språk, tenkning, hukommelse og persepsjon, og studerer hvordan vi mennesker sanser og behandler informasjon. I denne retningen tenker en seg at vår måte å tolke omgivelsene på har en avgjørende innflytelse på atferden vår. Den kognitive psykologien tar altså for seg alle de tankemessige prosessene vi trenger for å fungere i hverdagen, det som skjer i hodene våre. Et eksempel på en slik tankemessig prosess er det å kjøre bil når du nærmer deg et kryss. En må da ta inn og bearbeide informasjon for å vurdere trafikkbildet, og så å vurdere om en kan kjøre eller ikke.
Den kognitive psykologien som hovedområde ble til i slutten av 1970-årene som en reaksjon på behaviorismen. Behaviorismen ville bare lage teorier om den atferden man kan observere, og ikke om hvordan hjernen vår oppfatter, husker, behandler og bruker informasjon, fordi dette var uvitenskapelig.
SPRÅKET
Et av hovedområdene innenfor den kognitive psykologien, er språket, og hvordan vi tilegner oss dette. Mange vil når de hører ordet språk, sikkert tenke på de ulike språkene vi bruker når vi snakker med hverandre, mens det i psykologien inneholder mye mer. Språket er grunnlaget for vår intelligente atferd og vi bruker det både når vi tenker og når vi løser problemer. Altså er språket vårt noe av det viktigste vi tilegner oss i livet. I tillegg regnes det å forstå og produsere språk også som en av de mest fascinerende kognitive egenskapene vi mennesker har.
Hvordan vi mennesker oppfatter og forstår tale- og skriftspråk, hvordan vi frembringer og formulerer språklige ytringer, og hvordan språktilegnelse og språkutvikling foregår, kalles psykolingvistikk. Noen forskere mener det er noe vi tilegner oss etter hvert, mens andre mener vi er født med anlegg for å lære å forstå og snakke språket vi vokser opp med. Ved å se på argumenter som at spedbarn blir født med evnen til å uttale og skille mellom alle salgs lyder, at de lærer å snakke uten formell opplæring og at alle språk har de samme underliggende karakteristikkene, ser vi at det er en del som støtter oppunder denne teorien. Men den normale språkutviklingen skjer selvfølgelig ikke bare med hjelp av det medfødte anlegget, men også ved hjelp av voksnes samhandling med oss som barn, altså ved de sosiale læringsprosessene. Denne sosiale læringsprosessen kan for eksempel være at noen peker på ting og forteller hva det er.
DATAMASKINMETAFOREN
Menneskesinnet kan i følge den kognitive psykologien sammenlignes med en datamaskin. Akkurat som en datamaskin tar vi inn, behandler og produserer informasjon. Denne måten å se på den kognitive psykologien har sine svakheter, selv om den også har nyttig. En datamaskin har for eksempel ikke følelser og motivasjon, noe en menneskehjerne har fordi den den tilhører kroppen vår. Måten vi behandler informasjon på blir dermed forskjellig fra en data, nettopp fordi vi har følelser som mennesker som virker inn på utfallet av en situasjon.
KOGNITIVE PROSESSER
Det finnes forskjellige typer kognitive prosesser og mange av dem er også avhengig av det vi kaller nedenfra-og-opp-prosessering og ovenfra-og-ned-prosessering. Ved nedenfra-og-opp-prosessering blir ulike elementer av stimuli integrert av hjernen til et samlet inntrykk. Det kan for eksempel være når en skal lære å kjøre bil. Vi begynner med å lære oss trafikkregler, deretter hvordan vi kjører bilen, pedal for pedal, før det til slutt settes sammen til et helhetsinntrykk i trafikken hvor vi må se hele trafikkbildet og handle etter det. Denne prosessen blir altså styrt av sansing. Ved ovenfra-og-ned-prosessering blir i tillegg forventninger og kunnskap faktorer i prosessen. Da brukes eksisterende forventninger, kunnskap, begreper eller ideer til å gi mening til et sanseinntrykk. Om en for eksempel er ute og kjører bil og nærmer seg en skarp sving på våte veier, men kanskje har vær ute for en slik situasjon tidligere, vet en hvordan en skal håndtere den. En kan ha tidligere erfaringer med at svingen er glatt, eller har en kanskje lært det på andre måter. Uansett, så er det sjåførens tidligere kunnskap, sammen med ulike sanseinntrykk, som danner det samlede sanseinntrykket.
De kognitive prosessene våre er komplekse og fascinerende deler av hvordan vi mennesker fungerer. Prosessene tyder for eksempel på at vi ikke bare tar passivt imot informasjon, men også produserer informasjon, eller aktivt søker etter den. Hjernen kan også lagre og gjenkalle utrolig mye informasjon, mer enn en stulle tro. Samtidig er de to kognitive prosessene glemsel og oppmerksomhet balansert og i så godt samarbeid at vi får med oss det som er viktigst for oss. Hadde vi skullet huske alt vi noen sinne har opplevd, hadde det blitt alt for mye informasjon for hjernen å håndtere.
Lærebok: Psykologi 2, Aschehoug
Du har skrevet en bra og interessant oppgave. Jeg liker godt måten du har utformet teksten din på, og synes den har en fin flyt og godt språk. Jeg synes det er flott at du har med en innledning som gir en generell forklaring på begrepet "kognitiv psykologi", og at du bruker mange eksempler gjennom teksten. Jeg liker under-overskriftene dine og det faglig innholdet du har valgt å ha med. Språket er lett å lese og det gjør at teksten ikke er tung å lese.
SvarSlettDet er ikke mye jeg ville ha forandret på, men til en annen gang ønsker jeg at du kunne sagt noe om hvordan det forskes på kognitiv psykologi, og noe mer om de bakenforliggende årsakene til det vi vet om den kognitive psykologien i dag.
Men alt i alt synes jeg det er en glimrende tekst :)
-Vilde